Ingen enkeltgruppe kan håndtere klimaendringene alene. Effektive løsninger kommer gjennom samarbeid mellom beslutningstakere, eksperter, næringsliv og innbyggere.

Du er nesten der … A, B og C er alle riktige! Kort sagt: temperatur- og nedbørsdata, klimaframskrivninger fra klimamodeller og lokal og urfolksbasert kunnskap. For eksempel, fiskerilogger hjelper forskere med å forstå tidligere trender og fremtidige endringer.

Jeg skjønner hvordan du tenkte, men riktig svar er B. Klimaframskrivninger forteller oss ikke nøyaktig hva som kommer til å skje, men de hjelper oss med å forstå hva som kan skje under ulike forutsetninger. Det gjør framskrivninger potensielt verdifulle for planlegging og beslutningstaking.

Nesten, men du er ikke den eneste som gjør denne antakelsen! Riktig svar er A: En prognose anslår fremtidig klima basert på det som mest sannsynlig vil skje. Husk at klimaforskere bruker både prognoser og framskrivninger for å forstå hvordan jordens klima kan endre seg i fremtiden.

Usikkerhet er en naturlig del av dette. Naturlig sesongvariasjon eller usikkerhet knyttet til scenarioer svekker ikke påliteligheten til klimaframskrivninger på lengre sikt. Lokale og regionale myndigheter trenger veiledning i hvordan de kan tolke og håndtere denne graden av usikkerhet, altså styringskapasitet. Denne kapasiteten hjelper beslutningstakere med å fordele ressurser og justere strategier for å styrke klimatilpasningen.

Beklager, riktig svar er D. Problemet er ikke mangel på lokale data, ettersom mange byer aktivt samler inn slike data. Utfordringen er å integrere dem med klimaframskrivninger i større skala for å støtte lokal beslutningstaking, altså nedskalering.

Det er klart at byer ikke kan fokusere utelukkende på historiske data eller på fremtidige klimascenarioer. Enten de ser bakover eller fremover, må byer være bevisste på hvilke data de velger, og hvordan de bruker dem til å forme fremtidig byplanlegging. Fremskritt innen klimamodellering, inkludert bruk av kunstig intelligens og maskinlæring, har forbedret oppløsningen og påliteligheten i disse klimaframskrivningene, noe som gjør det mulig å vurdere potensielle konsekvenser for byområder mer presist.

Det finnes ikke bare én måte å få samarbeid til å fungere for lokal transformativ klimahandling! Alle alternativene er riktige. Når det gjøres på en god måte, bidrar denne samarbeidsbaserte tilnærmingen til å bygge bro mellom kompleks vitenskapelig kunnskap og praktisk politikkutforming, og gjør klimainformasjon mer tilgjengelig, forståelig og anvendelig.

Du var på rett spor, men alle alternativene er måter innbyggere kan gjøre en forskjell på når det gjelder klimatilpasning, og det finnes mange flere! Nesten 400 prosjekter over hele Europa involverer aktivt offentligheten i forskning gjennom folkeforskningsinitiativer.